Er du glad i å sanke din egen mat i naturen? Liker du sopp, matplanter og bær? Å høste av naturen kan være både morsomt, spennende og avslappende. Mange er redd for den ville maten vi får fra skogen, fjellet eller vidda, men å sanke sin egen mat er ikke farlig, så lenge man lærer seg hva man plukker. Første bud når man sanker er derfor at man kun spiser det man er 100 % sikker på hva er.
Sopp er en fin aktivitet for alle. Ta med barna på tur! Det å lete etter sopp er en spennende skattejakt for de små, og de er ofte flinkere til å finne sopp enn voksne. Barn er lærevillige og synes ofte sopper er rare og morsomme. Mange er redde for å hva barn kan putte i munnen, og da er det fint å begynne læringen tidlig.
Hvis du er nysgjerrig på hva som finnes av spiselige vekster i naturen kan du bli med Lillehammer sopp- og nyttevekstforening på tur. Vi arrangerer turer og kurs om sopp- og nyttevekster i Lillehammer og omegn vår og høst. På høsten holder vi soppkontroller. Den første søndagen i september hvert år arrangeres også Soppens dag som er spesielt myntet på barnefamilier.
Her skal vi presentere noen av de spiselige soppene som finnes i vårt nærområde.
Først noen gode tips til deg som er fersk sopplukker. Soppens viktigste kjennetegn finnes på undersiden av sopphatten. Den kan ha det vi kaller skiver, rør (ser ut som en svamp), pigger, ribber eller porer. Begynn med å lære deg forskjellen på disse.
Deretter kan du følge disse lettvintreglene
- Konsentrer deg om noen få vanlige og gode matsopper til å begynne med, og lær deg dem godt. Lær deg også kjennetegnene på de viktigste giftsoppene.
- Sopper med brune eller hvite skiver kan du la stå, her finner vi våre giftigste arter.
- Lyse sopper med lyse pigger er gode matsopper og har ingen giftige forvekslingsarter.
- Det finnes ingen farlige rørsopper i Norge, så disse er fine å begynne med.
- Lær deg hvordan soppen ser ut som ung, moden og gammel. Ung og gammel sopp lar vi være igjen i skogen.
- Skaff deg deg en god soppbok av nyere dato.
- Gå på soppkontroller, der lærer du mye.

Denne familien med rød fluesopp
spiser vi ikke, men den er flott å se
på! Fluesopper er skivesopper
Nå skal vi ta for oss noen sopper som kan finnes i våre områder:
piggsopp, traktkantarell, kantarell, steinsopp, skrubber, og matrisker
Piggsopp
Det finnes mange piggsopper, men av de vi bruker kun to til mat: blek piggsopp og rødgul piggsopp. Blek piggsopp er lys kremfarget over det hele mens den rødgule har rødgul overside. Under har de begge lyse pigger. Den bleke er ofte større i størrelse enn den rødgule.


Andre piggsopper kan være både store og små, men har mørkere pigger. Ingen er giftige, men de er regnet som å ikke være like gode som de lyse.
Piggsopp vokser både i granskog og blandingsskog, gjerne i litt fuktig mose, og vikan finne større mengder i Lillehammer og omegn. De vokser fra tidlig til sen høst, og er altså en av de letteste soppene å lære seg.
Traktkantarell

Dette er en god matsopp man kan finne mye av i våre områder. Den er ikke så lett å se, men når man har trenet “soppøyet”, kan man plutselig være heldig og se store områder. Traktkantarellen trives i moserik granskog, og vokser ofte mange sammen.
Soppen har det vi kaller ribber under hatten, ikke skiver slik som matriskene. Hatten går fra lys til mørk brun, mens undersiden av hatten gjerne er lysere brun. Stilken er gul brun. Del hatten i to og fjern eventuelt bøss i skogen, så slipper du så mye rensing hjemme. Traktkantarell kan også plukkes etter at frosten har kommet – til og med med snø på.

En og en traktkantarell – ingen spisse giftslørsopper

Det er lett å bli ivrig når man kommer over store områder (og det skal man bli, det er jo kjempegøy!), men vær nøye med hva du plukker, og like nøye når du renser soppen hjemme.
Traktkantarell har ingen farlige forvekslingsarter, men spiss giftslørsopp trives på samme sted, og kan vokse midt iblant traktkantarellene. Dette er en av våre 5 dødelig giftige sopper, sammen med butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp, og flatklokkehatt.
Spiss giftslørsopp har skiver under hatten og ofte en spiss pukkel oppå. Hele soppen er brun til reverød, og har rødbrune belter på stilken (men disse kan forsvinne). Nederst på stilken er ofte litt oppsvulmet.
Kantarell
Det er ikke mange forunt å finne kantarell i Lillehammer, men de finnes. Du kan også finne mer på Brøttum, Øyer og Saksumsdal. Hvis du er heldig å finne en kantarell, let videre i mosen eller gresset rundt. Den trives litt skjult, og der man finner én, er det ofte flere. Kantarell trives både i granskog, med bjørk og i blandingsskog, gjerne i og langs stier. Kantarellen har en flott, klar gulfarge, og ribber under hatten som løper litt nedover stilken. Den har hvitt til lysegult kjøtt, og en særegen, fruktig lukt.


Falsk kantarell
Kantarellen har ingen farlige forvekslingsarter, men falsk kantarell kan ligne. Hovedforskjellen mellom de to er at den falske kantarellen har skiver, og en mer fersken-oransje farge. Kjøttet er lysere oransje, og den lukter annerledes enn kantarellen. Den er ikke giftig, men er ansett som å ikke smake godt.
Steinsopp
Steinsopp er en ettertraktet sopp. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Både kokker og amatører er begeistret for denne store og kjøttfulle soppen. Den er lett å se i skogen og lett å gjenkjenne. En fin sopp for alle nivåer av soppkjennere. Den har ingen farlige forvekslingsarter. Steinsoppen ser ofte ut som en godt stekt hvetebolle, med hvelvet hatt.
Under har den små rør, og rørlaget går fra hvitt til gulgrønt, avhengig av soppens alder. Den har hvitt årenett nedover stilken. Det er ikke alltid det synes like godt, men se helt øverst mellom hatt og stilk.
Steinsopp skal være fast og fin både i hatten og stilken. Hvis hattekjøttet er mykt når du trykker på det, er soppen gammel og kan etterlates i skogen. Dette gjelder for alle rørsopper.


Det finnes flere typer steinsopp. Ved furu kan vi finne rødbrun steinsopp, denne har samme matverdi som vanlig steinsopp. Rødbrun steinsopp har mørkere hatt og stilk.
Rørsoppsnylter
Hvis du finner en steinsopp som ser like trist ut som denne ut, la den stå. Den er angrepet av en annen sopp, rørsoppsnylter. Den gjør at soppen blir oppsvulmet i basis og får liten hatt. Hvis det kun er en liten del av soppen som er angrepet, kan denne delen skjæres bort og resten spises. Men hvis store deler er angrepet, eller soppen er hvit utenpå og/eller gul inni, er den ikke mat lenger.


Gallerørsopp
Steinsoppen har en forvekslingsart som ikke er spiselig, gallerørsopp. Den har blekrosa til rosa rørlag og brunsvart årenett på stilken. Når den er liten ligner den på steinsopp, men se på årenettet: steinsoppens nett er lyst, gallerørsoppens er brunsvart. Soppen er fryktelig besk, og ikke matsopp. Den er ikke giftig, men ødelegger enhver matrett.
Skrubber
Steinsopp kan for et utrenet øye ligne flere andre rørsopper, for eksempel skrubber.
Skrubber har fått navnet etter stilken som er “skrubbete”. Den ser ut som at den har skjeggstubber som kan være hvite, brune, grå eller sorte, og dette kjennetegnet er særegent for skrubber.


Skrubber har også rør under hatten. Rørlaget er lyst på alle, men kan skifte farge. Flere skifter farge til svart eller blått når du trykker på eller skjærer i de. Rødskrubb blir svart når du steker den i panna, det er helt naturlig.
Det finnes mange typer skrubber, noen vokser med bartrær, andre med bjørk. Du kan også finne mye skrubb til fjells, der den gjerne vokser med fjellbjørk.
På bildene her ser vi rødskrubb og ospeskrubb. Alle skrubber er spiselige, men må varmebehandles på sterk varme i 15-20 minutter.
Matrisker
Matrisker er samlebetegnelsen på granmatriske og furumatriske.
Furumatriske vokser med furu og trives best langs kysten på kalkrike områder. Granmatrisken vokser med gran, og kan man komme over større mengder av de i Lillehammer og omegn.
Matrisker er del av slekten risker.
De har skiver under hatten, og matriskens skiver er oransje som på bildet. Risker er, sammen med kremleslekten, de eneste skivesoppene hvor stilken kan smuldres. Det betyr at hvis man bryter stilken, vil de kunne smuldres som en ost, i stedet for å trevles i lange deler, slik annen skivesopp gjør.


Hvis du har funnet en sopp der stilken kan smuldres, skjærer du et snitt på undersiden av hatten. Hvis ingenting kommer ut, har du en kremle i hånda. Kommer det ut melkesaft, har du funnet en riske. Og hvis den melkesaften har en flott knall oransje farge, har du funnet matriske.
Når du plukker matrisker blir fingrene farget oransje.
Den er ofte markspist, men man kan også finne mange som er hele og fine.
Ofte er det slik med sopp at jo høyere opp du kommer, desto mindre markspist er den.
Noen tips til soppturen


- Ta med deg kniv og en liten børste for å grovrense soppen i skogen. Du kan også ta med forstørrelsesglass for å studere rørskiver, ribber, pigger og porer
- Ta med deg en kurv og gjerne noen papirposer eller bokser til å legge forskjellige arter i. Da kan du skille matsopper fra sopper du ikke vet hva er. Ta med kurven på soppkontroll for å lære mer om det du har funnet.
- Husk soppbok, og husk at sopper varierer veldig. Se på bildene, men lær deg først og fremst det som står om soppen, hvordan soppen beskrives, selve kjennetegnene.
- Hvis du er usikker, ikke vær redd for å spørre. Man blir aldri utlært når det gjelder sopp, til og med ikke de mest garvede forskerne, så ingen spørsmål er dumme.
- Vær nysgjerrig! Sopp er gøy, og hvis du først blir bitt av soppbasillen kan du
glede deg til å lære mye spennende!
Nettsider som kan være fine å sjekke ut:
https://soppognyttevekster.no/ – her får du mye god informasjon. Du kan også melde deg inn som medlem og få medlemsblad fire ganger i året, mange gode ressurser på nett, og tilbud på arrangementer. Velg den medlemsforeningen som er nærmest deg geografisk.
https://lillehammer.soppognyttevekster.no/ – her finner du alle våre arrangementer. Noen av dem må du melde deg på, det gjør du også her.
Hvis du har spørsmål kan du sende mail på post@lson.no eller sende en melding på Facebook
Hvis du er ekstra interessert kan du melde deg inn i gruppene «Vi som liker sopp» og «Sopp og nyttevekster». Her diskuterer både amatører og eksperter sopp.