Høst = tid for sopp

1. Konsentrer deg om noen få vanlige og gode matsopper til å begynne med, og lær deg dem godt. Lær deg også kjennetegnene på de viktigste giftsoppene.
2. Sopper med brune eller hvite skiver kan du la stå, her finner vi våre giftigste arter.
3. Lyse sopper med lyse pigger er gode matsopper og har ingen giftige forvekslingsarter.
4. Det finnes ingen farlige rørsopper i Norge, så disse er fine å begynne med.
5. Lær deg hvordan soppen ser ut som ung, moden og gammel. Ung og gammel sopp lar vi være igjen i skogen.
6. Skaff deg deg en god soppbok av nyere dato.
7. Gå på soppkontroller, der lærer du mye.

Denne familien med rød fluesopp
spiser vi ikke, men den er flott å se
på! Fluesopper er skivesopper

Det finnes mange piggsopper, men av de vi bruker kun to til mat: blek piggsopp og rødgul piggsopp. Blek piggsopp er lys kremfarget over det hele mens den rødgule har rødgul overside. Under har de begge lyse pigger. Den bleke er ofte større i størrelse enn den rødgule.

Andre piggsopper kan være både store og små, men har mørkere pigger. Ingen er giftige, men de er regnet som å ikke være like gode som de lyse.
Piggsopp vokser både i granskog og blandingsskog, gjerne i litt fuktig mose, og vikan finne større mengder i Lillehammer og omegn. De vokser fra tidlig til sen høst, og er altså en av de letteste soppene å lære seg.

Dette er en god matsopp man kan finne mye av i våre områder. Den er ikke så lett å se, men når man har trenet “soppøyet”, kan man plutselig være heldig og se store områder. Traktkantarellen trives i moserik granskog, og vokser ofte mange sammen.

Soppen har det vi kaller ribber under hatten, ikke skiver slik som matriskene. Hatten går fra lys til mørk brun, mens undersiden av hatten gjerne er lysere brun. Stilken er gul brun. Del hatten i to og fjern eventuelt bøss i skogen, så slipper du så mye rensing hjemme. Traktkantarell kan også plukkes etter at frosten har kommet – til og med med snø på.

Det er lett å bli ivrig når man kommer over store områder (og det skal man bli, det er jo kjempegøy!), men vær nøye med hva du plukker, og like nøye når du renser soppen hjemme.
Traktkantarell har ingen farlige forvekslingsarter, men spiss giftslørsopp trives på samme sted, og kan vokse midt iblant traktkantarellene. Dette er en av våre 5 dødelig giftige sopper, sammen med butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp, og flatklokkehatt.
Spiss giftslørsopp har skiver under hatten og ofte en spiss pukkel oppå. Hele soppen er brun til reverød, og har rødbrune belter på stilken (men disse kan forsvinne). Nederst på stilken er ofte litt oppsvulmet.

Falsk kantarell

Kantarellen har ingen farlige forvekslingsarter, men falsk kantarell kan ligne. Hovedforskjellen mellom de to er at den falske kantarellen har skiver, og en mer fersken-oransje farge. Kjøttet er lysere oransje, og den lukter annerledes enn kantarellen. Den er ikke giftig, men er ansett som å ikke smake godt.

Steinsopp er en ettertraktet sopp. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Både kokker og amatører er begeistret for denne store og kjøttfulle soppen. Den er lett å se i skogen og lett å gjenkjenne. En fin sopp for alle nivåer av soppkjennere. Den har ingen farlige forvekslingsarter. Steinsoppen ser ofte ut som en godt stekt hvetebolle, med hvelvet hatt.
Under har den små rør, og rørlaget går fra hvitt til gulgrønt, avhengig av soppens alder. Den har hvitt årenett nedover stilken. Det er ikke alltid det synes like godt, men se helt øverst mellom hatt og stilk.
Steinsopp skal være fast og fin både i hatten og stilken. Hvis hattekjøttet er mykt når du trykker på det, er soppen gammel og kan etterlates i skogen. Dette gjelder for alle rørsopper.

Det finnes flere typer steinsopp. Ved furu kan vi finne rødbrun steinsopp, denne har samme matverdi som vanlig steinsopp. Rødbrun steinsopp har mørkere hatt og stilk.

Rørsoppsnylter

Hvis du finner en steinsopp som ser like trist ut som denne ut, la den stå. Den er angrepet av en annen sopp, rørsoppsnylter. Den gjør at soppen blir oppsvulmet i basis og får liten hatt. Hvis det kun er en liten del av soppen som er angrepet, kan denne delen skjæres bort og resten spises. Men hvis store deler er angrepet, eller soppen er hvit utenpå og/eller gul inni, er den ikke mat lenger.

Gallerørsopp

Steinsoppen har en forvekslingsart som ikke er spiselig, gallerørsopp. Den har  blekrosa til rosa rørlag og brunsvart årenett på stilken. Når den er liten ligner den på steinsopp, men se på årenettet: steinsoppens nett er lyst, gallerørsoppens er brunsvart. Soppen er fryktelig besk, og ikke matsopp. Den er ikke giftig, men ødelegger enhver matrett.

Steinsopp kan for et utrenet øye ligne flere andre rørsopper, for eksempel skrubber.
Skrubber har fått navnet etter stilken som er “skrubbete”. Den ser ut som at den har skjeggstubber som kan være hvite, brune, grå eller sorte, og dette kjennetegnet er særegent for skrubber.

Skrubber har også rør under hatten. Rørlaget er lyst på alle, men kan skifte farge. Flere skifter farge til svart eller blått når du trykker på eller skjærer i de. Rødskrubb blir svart når du steker den i panna, det er helt naturlig.
Det finnes mange typer skrubber, noen vokser med bartrær, andre med bjørk. Du kan også finne mye skrubb til fjells, der den gjerne vokser med fjellbjørk.
På bildene her ser vi rødskrubb og ospeskrubb. Alle skrubber er spiselige, men må varmebehandles på sterk varme i 15-20 minutter.

Matrisker er samlebetegnelsen på granmatriske og furumatriske.
Furumatriske vokser med furu og trives best langs kysten på kalkrike områder. Granmatrisken vokser med gran, og kan man komme over større mengder av de i Lillehammer og omegn.
Matrisker er del av slekten risker.
De har skiver under hatten, og matriskens skiver er oransje som på bildet. Risker er, sammen med kremleslekten, de eneste skivesoppene hvor stilken kan smuldres. Det betyr at hvis man bryter stilken, vil de kunne smuldres som en ost, i stedet for å trevles i lange deler, slik annen skivesopp gjør.

Hvis du har funnet en sopp der stilken kan smuldres, skjærer du et snitt på undersiden av hatten. Hvis ingenting kommer ut, har du en kremle i hånda. Kommer det ut melkesaft, har du funnet en riske. Og hvis den melkesaften har en flott knall oransje farge, har du funnet matriske.
Når du plukker matrisker blir fingrene farget oransje.
Den er ofte markspist, men man kan også finne mange som er hele og fine.
Ofte er det slik med sopp at jo høyere opp du kommer, desto mindre markspist er den.

1. Ta med deg kniv og en liten børste for å grovrense soppen i skogen. Du kan også ta med forstørrelsesglass for å studere rørskiver, ribber, pigger og porer
2. Ta med deg en kurv og gjerne noen papirposer eller bokser til å legge forskjellige arter i. Da kan du skille matsopper fra sopper du ikke vet hva er. Ta med kurven på soppkontroll for å lære mer om det du har funnet.
3. Husk soppbok, og husk at sopper varierer veldig. Se på bildene, men lær deg først og fremst det som står om soppen, hvordan soppen beskrives, selve kjennetegnene.
4. Hvis du er usikker, ikke vær redd for å spørre. Man blir aldri utlært når det gjelder sopp, til og med ikke de mest garvede forskerne, så ingen spørsmål er dumme.
5. Vær nysgjerrig! Sopp er gøy, og hvis du først blir bitt av soppbasillen kan du
   glede deg til å lære mye spennende!