Haredyrene er en svært gammel dyregruppe, som kom til Skandinavia etter istida.
Det finnes flere arter av harer. I våre områder er det «skogshare», som skifter til ren hvit vinterpels. Haren er nattaktiv, lever stort sett alene, og ungene blir født med pels og fullt utviklet syn.
Haren lever av forskjellige planter, urter, bark og skudd fra ulike trær.
Bestanden av hare i Lillehammer blir betegnet som god.
Jakt
Harejakta har gamle tradisjoner både med og uten hund. Snarefangst var vanlig før, og jakta ble drevet hele året. Under krigen var det mange som tok opp igjen snarefangsten, fordi jakt med børse var risikabelt.
Det var vanlig å jakte tidlig på våren, når harene kom fram på åpne plasser for å beite på det nye graset. «Grohare» er et begrep fra den tida.
Nå er slike jaktformer forlengst avslutta. I Lillehammer er det lov å jakte på hare fra 1.oktober til 23.desember.
Støkkjakt er fortsatt aktuelt for noen jegere, ofte kombinert med jakt på fugl. Der er likevel jakt med drivende hunder(støvere) som er mest vanlig i dag. På fagspråket «løs på drevet halsende hund».
Det er tre norske harehundraser: Dunker, Hygen og Haldenstøver, med Dunker som den mest utbredte.
Det har de siste tiårene kommet til flere utenlandske harehundraser. Beagle og spesielt Finskstøver har etterhvert passert de norske hundene i antall.
Harejegeren står tidlig opp, for å gi hunden best mulig forhold. Lukta av sporene fra nattas beiting blir svakere for hver time som går. Hunden finner etterhvert et ferskt spor og drevet starter.
Harejegeren må ha god tålmodighet og i tillegg like å være ute i skog og mark. Harejakta forbindes ofte med bål og kaffekos. Det stemmer nok ofte for tida på post kan ofte bli lang. Harejakta har som annen jakt en egen kultur, og et eget språk. Dette kan ikke læres på annen måte enn å være sammen med erfarne jegere.
Matauk eller hobby
Det er vanskelig å anslå verdien av harekjøttet. Kjøttet blir nok i all hovedsak brukt av jegerne selv.
Tidligere var harejakta mer matauk enn det er nå. Nå er det nok først og fremst jaktopplevelsene som er viktigst. Oppdrett av gode jakthunder er også en del av dette. Utstillinger og jaktprøver er en viktig aktivitet og hobby for mange.
Etter at haren er skutt er det viktig å ta vare på kjøttet på beste måte. Innvollene tas ut og haren henges til modning. Det beste er at den henger i ca 40 døgngrader. (f.eks. 8 døgn a 5 grader).
En hare på 3 – 3,5 kilo gir ca. 1,5 kg rent kjøtt, som kan benyttes til varierte retter.
Harekjøttet er er ypperlig til mange viltretter. Kjøttet er magert og kan godt fryses. Kjøttet er ofte brukt til forskjellige slags gryteretter, der en koker hareslaktet og plukker av kjøttet.
Søet egner seg til supper.
Hare i leirgryte(4 porsjoner)
1 hare, ca 1 kg
2 løk
2 hvitløksbåter
1 1/2 ts salt
2 ts nymalt pepper
1 ss sitronsaft
1 ss hakket estragon(eller tørket)
1 dl buljong
2 dl fløte
La en dypfryst hare tine så mye at det går an å skjære den i passende stykker. La en leirgryte ligge i kaldt vann i ca 15 minutter. Hakk opp løken og press hvitløken. Legg så løk, hvitløk og estragon på bunnen av leirgryten. Strø salt og pepper over harestykkene og legg dem i gryten.
Hell sitronsaft og buljong over. Legg deretter på lokket og sett leirgryten nederst i ovnen på 225 grader. La gryten stå i ca 1 1/2 time. Når kjøttet slipper fra beinet kan leirgryten tas ut av ovnen. Ta opp kjøttet og rør fløten i skyen. Legg så kjøttet tilbake i ovnen igjen i ca 5 minutter.
Kan serveres sammen med poteter, ris eller spagetti.
God fornøyelse.
Stekt hare
1 ung hare (ca 1 kg kjøtt)
salt, pepper
3 ss smør
1 gul løk
1 gulrot
3 dl buljong
Saus:
Sjy
1 dl melk
2 dl kremfløte
2 ss hvetemel
salt og pepper
Klipp av ribbeina opp til den linjen hvor man vil begrense sadelen, og kok en god buljong på dem. Skjær av lår og forbein. Hugg av halen og la den den følge med i buljonggryten. Brun først ryggen, så forbeina og lårene i en gryte.Tilsett salt og pepper. La lårene steke alene i 10 – 15 minutter, og spe med litt varm buljong. Legg deretter ryggen og forbeina ned i gryten, spe om nødvendig, og la skogsharen steke i ca 1 og 1/2 time.
Sil skyen i en kasserolle og kok ut gryten med ca 1 dl av den gjenværende buljongen. Rør melet ut i melken og visp jevningen i sjyen. Smak til med salt og pepper. Det hele serveres med kokte poteter, kokte grønnsaker(rosenkål, gulrøtter, blomkål og salat) samt rognebær – eller ripsgele.